I oktober 2012 ble jeg og kjæresten sertifiserte kettlebellsinstruktører. Kurset tok vi på Maxpuls i Trondheim hos Allan Fallrø. Vi hadde tilsammen 14 timer med diverse kettelbellstrening/ opplæring før en avsluttende praktisk eksamen. Jeg har aldri, ALDRI vært så sliten noen gang da jeg kom hjem den søndagskvelden. Jeg husker nesten ingenting fra da jeg kom hjem, jeg havnet utslitt og frossen rett på soffaen og deretter i seng- med både sminke og morgenkåpa på, med full bekledning under;) Litt morsomt å tenke tilbake på det nå da, hehe. Men vi bestod eksamen med glans:)
Av andre grunner var denne perioden og ukene fremover preget av mye stress. Det ble en time- out rett før juletider. Jeg ble sykemeldt tidsnok til at det ikke gikk for langt. I den perioden før sykemeldingen trosset jeg meg gjennom treningsøkter. Og hva skjer når man tar med seg stress, skyhøye, anspente skuldre og muskulatur? For meg resulterte det i en alt for stram og smertefull brystmuskel. Først nå, over ett år senere, begynner det å slippe taket. Ja, for så lang tid kan det faktisk ta! Fikk beskjed av kiropraktoren min hvilke øvelser jeg skulle unngå på trening slik at det ikke ble verre, and so I did. Jul og avslapning gjorde godt, og så var jeg klar for et nytt, spennende år!
På nyåret 2013 ble jeg og kjæresten kettlebellsinstruktører på vårt lokale treningssenter Bakken Helse. Dette ble en ekstrajobb utenom vår andre fulltidsjobb. Jeg husker det var litt stort for meg. Knapt et år før dette kom jeg inn som pasient der med et bekken i full låsning, overanspent og vond muskulatur all over, et par ryggvirvler med "gammel krigsskade" og med stor fortvilelse om kroppens tilstand (Bakken Helse har både en behandlingsavdeling og et treningssenter), og nå var jeg plutselig en ansatt!:) Det var en fin og stor milepæl for meg. Selv om jeg hadde trent styrke en stund nå, så var ikke rygg og bekken helt der jeg ville. Kombinert med en veldig fysisk krevende jobb, så tok nok rehabiliteringen en del ekstra tid. Men tiden mot våren gikk fint, og endelig kom tiden for ett av årets største høydepunkter: Tur til Los Angeles og Hollywood!!:) Det var en fantastisk opplevelsestur som virkelig gav mersmak. Jeg har aldri sett for meg selv å bo i en stor by, men denne byen? LOVE IT! Hadde ikke vært meg imot å tilbringe mer tid der altså!
Jeg kan komme tilbake til denne turens opplevelser i et senere innlegg med litt flere bilder:) Må vel tilføye at jeg og kjæresten forlovet oss der også da :D :D Om jeg får tittelen "Fru" etter hvert, det får tiden vise;)
Og så tok jeg en avgjørelse som skulle forandre ganske mye på ting. For det første så la jeg merke til at klærne mine ble trangere og trangere. Siden jeg trente såpass mye styrketrening, så ble jeg enig med meg selv om at det måtte være muskler jeg hadde lagt på meg, selv om jeg så at ting begynte å skje rundt magen også. Jeg hadde tidligere alltid kunne spist det jeg ville og likevel være tynn som en strek. Og jeg var jo brennsikker på at jeg skulle klare å holde på formen nå som jeg trente såpass mye! Men det motsatte skjedde, og jeg skjønte ikke hvorfor. Fra januar til mai hadde jeg fått en annen kroppsfasong enn det jeg hadde sett for meg. Vel, nå idag skjønner jeg det jo...Ble da glad i mat da vettu, mens jeg trente så svetten rant. Apetitt? ÅJA. Men ikke spiste jeg verken mye snacks eller godterier på ukedagene. En brusdrikker hadde jeg heller aldri vært. Spiste egentlig "vanlig mat". OK, det ble kanskje en lefserull i ny og ned på jobben, men alikevel. Totalinntaket av kalorier pr dag hadde vært alt for stort, selv om det gjaldt f.eks. såkalt "vanlig" middagsmat med tilbehør. Når man spiser mer en kjæresten sin, og annenhvert måltid avsluttes med mageknip til dessert, burde det kanskje ringe noen varsellamper. Da øker fettprosenten litt etter litt uansett om man trener mye i tillegg!
Her er en artikkel på iform.no som har noen eksempler på de forskjellige optimale middagsfatene etter hvilket formål man har.
Med min interesse for trening, begynte jeg også å lese diverse treningsblogger. Jeg kom til å tenke på en PT jeg hadde lest om. En Online PT Gunnar Strand Jacobsen. Anbefalingene var mange, både fitnessutøvere og "vanlige" treningsinteresserte hadde mye skryt å gi om ham. Jeg tenkte tanken sent i 2012 at det hadde vært kjekt med en PT som bor såpass nærme, men så syntes jeg ikke jeg kunne ta meg råd til det rett før jula. Men i mai i fjor kontaktet jeg ham. Online coaching hørtes genialt ut i og med at jeg ikke bor i Trondheim. Gunnar Strand Jacobsen eier Kaliber Treningsstudio i Trondheim. Kostholdsveiledning og treningsplan stod øverst på listen min nå. Jeg booket en avtale med ham, kjørte både håpefull og nervøs til Trondheim, og møtte denne mannen som skulle hjelpe denne lille, begynnende lubne og småfrustrerte kvinnen. Jeg må jo innrømme at jeg var litt usikker på om han kunne hjelpe meg, for jeg hadde jo både den ene og andre plagen/ begrensningen. Det var ingen grunn til bekymring. Gunnar skreddersydde et treningsprogram til meg som var tilpasset mitt utgangspunkt, mine mål og mine begrensninger/ skader. Mange av øvelsene hadde jeg gjort før også, så dette motiverte meg til tusen! Og så var jeg igang med en veldig spennende og lærerik tid fremover!:)
For at dere som leser ikke skal bli for overveldet av lengden på blogginnlegget, så kommer jeg tilbake til fortsettelsen i neste innlegg der jeg forteller dere hvordan mine aller første uker med kostholdsplan og treningsprogram var:) Jeg vil gjerne skrive litt om tiden som har vært før, før jeg fortsetter å dele min historie, mine erfaringer og tanker på veien mot scenen! For rett før jul ble jeg nemlig plukket ut til å representere Kaliber i Bikinifitness!!!:) Jeg fylte også 30 år i desember, så dette er den meste fantastiske start på 30- åra jeg kan få! Savner jeg 20- årene? Ikke i det hele tatt! Jeg har det så mye bedre med meg selv nå, og ikke minst er jeg i mitt hittil livs beste fysiske og psykiske form!
I bloggen min fremover vil jeg også ta med litt av min samboers "oppsummeringer" om hvordan han opplever å ha en kjæreste som nå har noen krevende uker foran seg før scenedebuten. Han skal få ærlig si sine oppfatninger om mitt humør og mitt fokus på trening og kosthold. Undertegnede frykter det kan bli "nå kor" som vi sier her i bygda, altså litt av hvert;) Dere skal få se før- og etterbilder fra mine første uker med Gunnar som PT, og litt andre treningsrelaterte bilder! Jeg var også på en fotoshoot før jul, med tema bridal boudoir. De ble skikkelig fine, og selvfølgelig skal dere få se et par av dem også:)
*Barbells better than therapy*
Inntil da, folkens: Lift weights, get curves!
Elisabeth
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar